Synnøve Markeng

• Markeng, Synnøve & Berglund, Annika Jenny Viktoria (2023). In the Child’s Best Interest: Analyzing Pedagogical Approaches among Teachers of the Qur’an in Norway. Religion & Education. ISSN 1550-7394. s. 1–21. doi: 10.1080/15507394.2023.2286166. Vis sammendrag

  In this article, we explore pedagogical approaches in Islamic Supplementary Education (ISE) in Norway by presenting the narratives of two Qur’an teachers. Drawing inspiration from narrative research and microhistory, we examine their stories and experiences of teaching ISE in the context of an increasingly multireligious society. When we employ Watts’ dimensions of religious scripture and Rosowskys concept of faith literacy, we find that the teachers advocate for various dimensions of the Qur’an in relation to the knowledge deemed most beneficial for Muslim children in Norway. Finally, we explore the potential implications of our findings for teachers in mainstream education.

• Markeng, Synnøve (2023). Teaching about the Qur’ān in public schools in Norway. Tidsskrift for Islamforskning (TIFO). ISSN 1901-9580. 18(2), s. 62–87. doi: 10.7146/tifo.v17i2.142372. Vis sammendrag

  This article discusses what teachers in Norwegian public schools have to say about teaching their pupils about the Qur’ān. Exploring what teachers find important or challenging is relevant to what both Muslim and non-Muslim pupils learn about the Qur’ān, since religious education (RE) in Norway is non-confessional and compulsory. The empirical material consists of four semi-structured interviews with RE teachers. Following James Watts’ model (2013, 2019), which suggests that religious scripture is ritualized along three dimensions, this study finds that the interviewed teachers emphasize working with content and meaning (the semantic dimension) rather than recitation (the expressive dimension) or any special treatment (the iconic dimension) of the Qur’ān. Another finding is that the teachers are reluctant to address Qur’ān recitations in their classes. The article examines this uncertainty in relation to the teachers’ perceptions of what pupils should learn about religious scriptures in general, pedagogical considerations about how to teach RE, and overarching RE-specific aims and concerns in relation to debates about Muslims and Islam in Norwegian society.

• Markeng, Synnøve (2023). Arbeid med religiøse skrifter i mangfoldige klasserom. En undersøkelse av religionsdidaktiske innføringsbøker. Prismet. ISSN 0032-8847. 74(1-2), s. 5–19. doi: 10.5617/pri.10360. Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvilken kunnskap om og forståelse av religiøse skrifter som presenteres i syv religionsdidaktiske innføringsbøker, utgitt mellom 1997 og 2021. Artikkelens teoretiske rammeverk bygger på James Watts’ begreper som beskriver ritualisering av det han omtaler som ikoniske skrifter. Analyser av innføringsbøkene viser en vektlegging av arbeid med den semantiske dimensjonen, det vil si det tekstlige meningsinnholdet. Bøkene beskriver også forslag til arbeid med en ekspressiv dimensjon, som vil si visuelle, lydlige eller grafiske uttrykk av tekstene (for eksempel kunst, resitasjon og filmatiseringer). En ikonisk dimensjon, altså en særskilt behandling av skriftene, er ikke diskutert i arbeidet med religiøse skrifter i innføringsbøkene. Imidlertid er oppfordringene til varsomhet noe ulik i møte med en semantisk og en ekspressiv dimensjon. Artikkelen diskuterer hvordan en protestantisk forforståelse av religiøse tekster, hensyn til et økende religionsmangfold og en tydeligere vitenskapelig forankring av metodene kan belyse hvorfor disse forestillingene er videreført i innføringsbøkenes beskrivelser.

• Stubø, Ingebjørg & Markeng, Synnøve (2016). Dialoger om verdier i grunnskolens formålsparagraf : med minnematerialet fra 22. juli som læremiddel. Prismet. ISSN 0032-8847. 67(3), s. 171–184. doi: 10.5617/pri.4492.

Se alle arbeider i Cristin

• Markeng, Synnøve (2024). The Qur’an in formal and non-formal religious education in Norway: Comparing a teachers’ perspective through ‘mirroring’.
• Markeng, Synnøve (2024). Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite. https://forskning.no/. Vis sammendrag

  https://www.forskning.no/hogskolen-i-innlandet-kultur-partner/ramadan-i-klasserommet-dette-ma-du-som-laerer-vite/2338605

• Kleive, Hildegunn Valen; Markeng, Synnøve & Kjelling, Anne Grethe (2024). Fasten før festen - mer enn mindre mat. . Utdanningsnytt.no.
• Kleive, Hildegunn Valen; Markeng, Synnøve & Kjelling, Anne Grethe (2024). Fasten før festen, mer enn mindre mat. Utdanningsnytt.no.
• Markeng, Synnøve (2024). Religiøs identitet i skolen: Utfordringer og muligheter fra elev- og lærerperspektiv.
• Markeng, Synnøve (2024). Koranen "her inne" og "der ute": KRLE- og koranlæreres perspektiv på undervisning.
• Markeng, Synnøve & Berglund, Annika Jenny Viktoria (2023). What is best for the child? Educational strategies among teachers of the Qur’an in Norway .
• Markeng, Synnøve (2023). Religiøse skrifter i religionsfaget i Norge: Koranen i komplekse undervisningskontekster.
• Markeng, Synnøve (2023). Teaching about the Qur’ān in public schools in Norway.
• Markeng, Synnøve (2022). KRLE-læreres oppfatninger om undervisning om Koranen.
• Markeng, Synnøve (2022). The negotiation of text practices in non-formal Quranic education in rural parts of Norway.
• Markeng, Synnøve (2022). Sacred texts and practices in RE: What approaches are found in teacher training textbooks from 1997-2021?
• Markeng, Synnøve (2021). Tekstpraksis og religiøse skrifter.
• Markeng, Synnøve (2021). Utforsking av religiøse skrifter: Religionsdidaktiske innføringsbøker om konkurrerende tekstpraksiser.
• Markeng, Synnøve (2019). Approaching Sacred Scripture: RE-teachers and Christian and Muslim Parents.
• Markeng, Synnøve (2024). Koranen "her inne" og "der ute": En kvalitativ undersøkelse av tilnærminger til religiøse skrifter i formell og ikke-formell opplæring» . Høgskolen i Innlandet. ISSN 9788283804843. Vis sammendrag

  Elever som deltar i en trosopplæring på sin fritid kan lære om religiøse skrifter både i en religiøs og i en ikke-religiøs kontekst. Det vil si at de møter det samme skriftet, men innenfor ulike rammer og med ulike tilnærminger til hva de skal lære, på hvilke måter og med hvilket formål. Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker tilnærminger til religiøse skrifter i lærerutdanning, i faget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i norsk skole og i religiøs islamopplæring. Formålet med avhandlingen er å belyse hvilken kunnskap om religiøse skrifter som videreføres og er forventet i religions- og livssynsfaget ved å kontrastere tilnærmingene til religiøse skrifter i formell og ikke-formell opplæring. Avhandlingens overordnede problemstilling er hvilke spenninger finnes mellom tilnærmingene til religiøse skrifter i offentlig skole, lærerutdanning og ikke-formell koranopplæring, og hvordan kan vi forstå de religionsdidaktiske utfordringene og mulighetene som ligger her? Problemstillingen undersøkes gjennom tre delstudier som er presentert i avhandlingens artikler. Hver delstudie belyser oppfatninger om og beskrivelser av arbeid med religiøse skrifter i én avde tre nevnte undervisningskontekstene. Den første delstudien undersøker hvordan religiøse skrifter beskrives i religionsdidaktiske innføringsbøker for lærerutdanningen. Den andre delstudien undersøker læreroppfatninger om religiøse skrifter gjennom semi-strukturerte intervjuer med fire KRLE-lærere. Den tredje delstudien benytter også semi-strukturerte intervjuer for å undersøke to koranlæreres pedagogiske vurderinger og valg i forbindelse med koranopplæringen. I tillegg til å ha en tematisk sammenheng, benytter alle artiklene begreper fra James Watts for å beskrive hvilke dimensjoner ved religiøse skrifter som vektlegges i de ulike arenaene. Funnene viser at en ekspressiv dimensjon (muntlige, visuelle og auditive aspekter ved fremføringer eller gjengivelser av religiøse skrifter) kan ha stor betydning i en ikke-formell opplæring, og er her særlig aktualisert gjennom koranresitasjon. Samtidig er det få tradisjoner for å arbeide med dette i skolen, blant annet fordi det religionsdidaktiske arbeid med religiøse skrifter i hovedsak vektlegger en semantisk dimensjon (tekstens meningsinnhold). En ikonisk dimensjon (hvilken særskilte behandling som forventes i tilnærmingene til religiøse skrifter) er lite adressert i materialet, men blir i kappen satt i sammenheng med religionsdidaktiske oppfordringer til varsomhet og respekt i møte med religiøse skrifter. I kappen knyttes funnene sammen for å diskutere forholdet mellom kunnskapen som blir formidlet i en formell religionsundervisning og en ikke-formell islamopplæring. Avhandlingen diskuterer hvordan forskjeller kan oppleves utfordrende for lærere, særlig i møte med elever som uttrykker andre forventninger til, og begrensninger ved, arbeidet med religiøse skrifter. Slike spenninger diskuteres i lys av religionsdidaktiske fagtradisjoner, rekontekstualisering av fagkunnskap og møtet med elevenes forkunnskaper. På denne måten er undersøkelsen av et lærerperspektiv i den ikke-formelle koranopplæringen også relevant for å kaste nytt lys over det som tas for gitt i arbeidet med religiøse skrifter i religions- og livssynsfaget.

Se alle arbeider i Cristin