Dag Freddy Røed

• Giæver, Tonje Hilde; Stokke, Ruth Seierstad & Røed, Dag Freddy (2024). Læreres oppfatninger om å skrive seg til lesing med digital lydstøtte (STL+). Nordic Journal of Digital Literacy. ISSN 1891-943X. 10(1), s. 41–58. doi: 10.23865/njlr.v10.5841.
• Røed, Dag Freddy & Tkachenko, Elena (2022). The Relevance of Immigrant Teachers’ Experience to Developing Professional Identity during a Teacher Requalification Program in Norway. I Karpava, Sviatlana (Red.), Handbook of Research on Multilingual and Multicultural Perspectives on Higher Education and Implications for Teaching . IGI Global. ISSN 9781799888888. doi: 10.4018/978-1-7998-8888-8.ch008.
• Syversen, Therese Garshol & Røed, Dag Freddy (2021). «Noen er humoristiske og rørende, mens andre er irrelevante og kleine». Ungdom sine vurderingar av fire diktsamlingar skrivne for ungdom. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 57–73. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Røed, Dag Freddy (2023). Mutlilingual Teaching Practices in Technology-Rich Classrooms in Norway: Exploring tablets as a pedagogical resource.
• Røed, Dag Freddy (2022). Ja takk, begge deler? Norske læreres oppfatninger knyttet til skriving for hånd og på tastatur i skolens begynneropplæring . Vis sammendrag

  Nettbrett brukes i stadig større grad i grunnskolen i Norge, og allerede fra første klasse utrustes mange elever med hver sitt nettbrett til skole- og hjemmearbeid (FIKS, 2019). Kløften mellom skolene er imidlertid stor når det gjelder kunnskap, erfaringer og holdninger til igitaliseringen (Berrum m.fl. 2017), og både den offentlige og den mer faglige debatten har vært preget av et “enten eller” når det gjelder tradisjonell vs. teknologibasert undervisning (Kucirkova 2014). I den gjeldende læreplanen, LK20, er det fastslått med kompetansemål at elevene etter 2.trinn skal tilegne seg skriveferdigheter både på tastatur og for hånd. Lite forskning har imidlertid tematisert hvordan lærere integrerer blyant og tastatur som skriveredskaper i begynneropplæringen, og vi vet lite om hvordan lærere i praksis arbeider for å imøtekomme læreplanens målsetninger (Mangen & Balsvik 2014). Flere forskere (Buel & Beck, 2015; Borg 2006 & Pajares 1992), påpeker at lærernes pedagogiske praksis er påvirket av de kunnskaper, meninger og holdninger de har knyttet til temaet det undervises i, og at man ved å utforske disse kan få innsikt i komplekse prosesser som ligger til grunn for lærerens arbeid i klasserommet. Dette er også mitt utgangspunkt når jeg i denne presentasjonen vil vise til resultater fra et forskningsprosjekt hvor jeg har undersøkt 42 læreres oppfatninger knyttet til det å skrive for hånd og på tastatur i skolens begynneropplæring. Det vil presenteres både kvantitative og kvalitative data, og disse vil diskuteres i lys av den norske læreplanens kompetansemål og internasjonal forskning om ulike skriveredskaper.

• Røed, Dag Freddy (2022). Refleksjoner knyttet til språkkrav og språklæring for lærere med utenlandsk bakgrunn i Norge. Erfaringer fra den kompletterende lærerutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitetet. .
• Bjørkvold, Tuva; Røed, Dag Freddy & Svanes, Ingvill Krogstad (2019). Metalinguistic talk in literacy events with tablets.
• Røed, Dag Freddy; Giæver, Tonje Hilde & Stokke, Ruth Seierstad (2019). Lærerens arbeid med læringsledelse ved bruk av STL+. Vis sammendrag

  I denne studien undersøker vi lærerens arbeid med metoden STL+ på småtrinnet. I denne tilnærmingen bruker elevene lese- og skriveopplæringsapplikasjoner med talesyntese (Wiklander og Sjödin, 2016). STL+ blir brukt i stadig større grad i begynneropplæringen (Rambøll, 2016), og det er behov for å følge denne utviklingen med forskning på ulike aspekter av STL+. Studien inkluderer både de praktiske valgene læreren tar for å få en smidig bruk av teknologien, og hvilke norskfaglige didaktiske avveininger og tilpasninger som gjøres. Etter hvert som skolene i økende grad har tilgang til teknologi i klasserommet, er det satt søkelys på klasseledelse i teknologitette klasserom (Giæver, Johannesen, Øgrim, 2013; Krumsvik, 2014). Utgangspunktet er at teknologien som aktør i klasserommet gir utfordringer knyttet til digitale distraksjoner og krever tydeligere klasseledelse enn tidligere.Dette dreier seg om håndtering av oppstart, overganger og avslutning av læringsaktiviteter, hvordan læreren håndterer uforutsette situasjoner som oppstår og bruk av de fysiske omgivelsene, i tillegg til faglig og digital kompetanse. Situasjonen i norske skoler er i mange tilfeller 1-1-løsninger der hver elev har sin egne digitale enhet, noe som er en forutsetning for et STL+-klasserom. Dette gir særlige utfordringer for lærerens ledelse av skrivearbeidet. Studien inngår i en større studie om bruk av talesyntese i lese- og skriveopplæringen. I prosjektet benyttes en kasusstudie der det gjøres bruk av metodetriangulering gjennom skjermopptak av elevenes nettbrett, videoobservasjon av klassen med trådløs mikrofon på læreren samt hodekamera på noen utvalgte elever. Elevtekster som produseres i skriveforløpet blir samlet inn, og vi intervjuer læreren i etterkant av forløpet. I denne delstudien er det lærerens rolle og klasseledelse som undersøkes, og vi vil derfor intervjue tilsammen fem lærere for å se om funnene i kasusstudien understøttes av andre læreres erfaringer. Foreløpige observasjoner indikerer at lærerens rolle er av vesentlig betydning når det gjelder tydelig klasseledelse og bevisst didaktisk bruk av STL+. Det ser ut til at metoden STL+ stiller store krav til lærerens kompetanse både teknologisk og didaktisk, og at denne måten å bruke teknologi på i begynneropplæringen kan sies å gjøre lærerens rolle avgjørende, både som klasseleder og skriveveileder.

• Røed, Dag Freddy (2017). En "ny" lærerutdanning? Utdanning. ISSN 1502-9778. s. 50–53.
• Randen, Gunhild Tveit; Røed, Dag Freddy & Monsen, Marte (2017). «En lærer skal jo alltid kunne mer enn elevene sine»: Oppfatninger om språklig variasjon blant minoritetsspråklige lærere.
• Røed, Dag Freddy (2016). Mål og mening? Om haldningane hos elevane til nynorsk og nynorskundervisning i vidaregåande skule .
• Syversen, Therese Garshol; Håland, Kjersti Sørmoen; Rom, Bjarte & Røed, Dag Freddy (2018). Ungdomstrinn i Utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017. HINN (Hihm) som utviklingspartnere. Sluttrapport. Høgskolen i Innlandet.

Se alle arbeider i Cristin